Frontiers in Psychology
Grunnleggende informasjon
Internasjonal tittel: |
Frontiers in Psychology |
e-ISSN: |
1664-1078 Periode: [2010 .. ] |
Språk: |
Engelsk |
Utgiverland: |
Sveits |
URL: |
https://www.frontiersin.org/journals/psychology |
Forlag: |
Frontiers Media S.A. |
ITAR-kode: |
1020395 |
NPI Fagfelt: |
Psykologi |
Minimumskriterier
✅ Vitenskapelig redaksjon |
✅ Fagfellevurdert |
✅ Internasjonal forfatterkrets |
✅ Godkjent ISSN |
Åpen tilgang
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Folkehelseinstituttet
Forskningsstiftelsen Fafo
Handelshøyskolen BI
Havforskningsinstituttet
Høgskolen i Innlandet
Høgskolen i Østfold
Høgskulen på Vestlandet
Høyskolen Kristiania
Institutt for samfunnsforskning
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
NILU - Norsk institutt for luftforskning
Nofima
NORCE Norwegian Research Centre AS
Nord Universitet
Norges Geotekniske Institutt
Norges Idrettshøgskole
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norsk institutt for bioøkonomi
Norsk institutt for naturforskning
Norsk institutt for vannforskning
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
OsloMet - Storbyuniversitetet
SINTEF AS
SINTEF Energi AS
SINTEF Manufacturing
SINTEF Narvik
SINTEF Ocean
Sykehuset Østfold HF
Sørlandet sykehus HF
Transportøkonomisk institutt
UiT Norges arktiske universitet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetssenteret på Svalbard
Vestre Viken HF
Veterinærinstituttet
Nivåplasseringer og UH-sektorens publiseringspoeng
Vedtak: 14.08.24: Tidsskriftet beholder nivå 1 - godkjent vitenskapelig publiseringskanal, basert på tilgjengelig informasjon, vurdering av innspill og vurderingen til publiseringskomiteen for psykologi.
År | Nivå | Forfatterandeler | Publiseringspoeng |
---|---|---|---|
2024 | 1 | ||
2023 | 1 | 76.1301 | 127.9793 |
2022 | 1 | 77.3706 | 130.1105 |
2021 | 1 | 107.9931 | 180.3653 |
2020 | 2 | 88.2305 | 406.1554 |
2019 | 2 | 65.1062 | 332.4982 |
2018 | 2 | 50.695 | 220.1388 |
2017 | 2 | 40.0079 | 176.1083 |
2016 | 2 | 29.3276 | 121.9616 |
2015 | 1 | 16.3569 | 25.1518 |
2014 | 1 | 6.0 | 6.0 |
2013 | 1 | 4.3668 | 4.3668 |
2012 | 1 | 0.5 | 0.5 |
2011 | 1 | 1.75 | 1.75 |
Offentliggjøres i mai året etter |
Kommentarer
Kommentarer som gjelder oppdatering av informasjon, er kun synlig for deg og saksbehandler. Kommentarer som gjelder faglige innspill og nivå, blir offentlige.
Logg inn for å kommentereI have worked as editor in several journals, including open access and Elsevier's classical journals. I review for many journals constantly. I can say that Frontiers in Psychology is a good journal but expensive.
I believe that some suspicious articles in Frontiers are honest mistakes because of an inexperienced editor. Frontier's system makes those mistakes possible, since the journal is very "democratic" and accepts a wide range of associate/guest editors. The publication volume is high so mistakes are more likely.
Classification to level 1 and 2 and 0 should be based solely on impact factor.
https://dbrech.irit.fr/pls/apex/f?p=9999:3::::::
Begrunnelsen er at flere bekymringsmeldinger fra både anonyme og ikke-anonyme forskningskollegaer skaper usikkerhet om kvaliteten på fagfellevurderingsprosessen og tidsskriftets redaksjonelle praksis. Frontiers in Psychology trekker inn store summer i article processing fee, ikke minst fra norske forskere. Volumet av publikasjoner i Frontiers in Psychology er også ekstremt høyt (4623 publiserte artikler i 2023), og det er utvilsomt kommersielle hensyn involvert. Det er uklart hvor tungt disse veies i forhold til det rent vitenskapelige. Avgjørelsen om å sette tidsskriftet til nivå X var ikke en vurdering av kvaliteten på enkeltartikler, men har å gjøre med en praksis som er egnet til å underminere tilliten til tidsskriftet som en seriøs/pålitelig aktør. Tidsskriftet praktiserer også en alternativ modell for fagfellevurdering som gjør det vanskeligere å avvise innsendte manuskripter, noe som skaper ytterligere tvil om hvor godt de vitenskapelige og faglige hensynene veies opp mot de kommersielle hensynene (som tidsskriftets forretningsmodell er basert på).
Vi har etterlyst mer transparens i forhold til bibliometriske indikatorer som for eksempel avvisningsrate og kontaktet Frontiers in Psychology for slik informasjon, de opplyser at avvisningsrate i 2023 var 63% (inkludert desk reject).
Vi stilte også en rekke spørsmål til tidsskriftet: hvorvidt seksjonsredaktør kunne avvise artikler hvor fagfellevurderingen har vært kompromittert, hvorvidt disse er frie til å finne nye fagfeller (f. eks. når fagfellene mangler kompetanse), om de har data på at artikler blir avvist av fagfeller, får nye fagfeller og til slutt blir akseptert, og hvordan de forholder seg til såkalte artikkelfabrikker. De har gitt akseptable svar på disse spørsmålene. Vi kommer til å anbefale at tidsskriftet settes tilbake til nivå 1.
min ferske erfaring med Frontiers som gjesteredaktør er at vurderingsprosessen er grundig og følges tett opp. Jeg er overrasket over at tidsskriftet vurderes til nivå 0, også tatt i betraktning den høye impact factor tidsskriftet har. Jeg mener at tidsskriftet holder (minst) samme nivå som mange andre på nivå 1 og at det derfor bør beholde plassen sin på dette nivået.
Mvh
Hildegunn Fandrem
jeg har lang erfaring med Frontiers, både som forfatter (første artikkel da det var fortsatt på Ni 2), reviewer, og redaktør til tre "Research Topics". Gitt den transparente vurderingsprosessen og det stort sett høye nivået til review rapportene er jeg veldig overrasket over at det diskuteres nivå 0 for dette tidsskrift. Jeg synes at Frontiers in Psychology holder, sammenlagt men noen andre tidsskrift i samme kategori, nivå 1 med god margin.
Beste hilsen, Ulrich Dettweiler
Vår erfaring er at Frontiers of Psychology har grundige prosesser for fagfellevurdering, og tidsskriftet holder nivå 1 med god margin.
Nylig ble en av mine artikler akseptert for publisering i Frontiers in Psychology, seksjonen for Quantitative Psychology and Measurement. Reviewsprosessen jeg opplevde var svært grundig og streng, sammenlignbar, om ikke mer omfattende enn den i Journal of Medical Internet Research, et tidsskrift rangert som nivå 2 her i kanalregisteret. Editor som var knyttet til fagfellevurderingen var professor Holmes Finch som er en distinguished professor av statistikk og psykometri fra USA, og forfatter av flere anerkjente bøker i feltet. Det at en sånn figur velger å bruke sin tid på dette antyder at Frontiers in Psychology er langt ifra å være et tvilsomt tidsskrift, selv om kvaliteten på artikler som er publisert kan variere.
En nedklassifisering til nivå 0 ville sende et signal om at innsatsen investert i forskning publisert i dette tidsskriftet ikke anerkjennes etter fortjeneste, noe som kan potensielt ha store konsekvenser spesiell for doktorgradsstipendiater som har valgt å sende inn sine artikler til Frontiers in Psychology basert på tidsskriftets tidligere status.
Jeg håper at beslutningstakere vil ta disse punktene i betraktning når de vurderer tidsskriftets status i kanalregisteret.
Ett eksempel er meta-analysen utarbeidet av Peng et al (2022): https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2022.940977/full. Oversikten omhandler effekt av fysisk aktivitet for ADHD, autismespekterlidelser og overvekt.
Ikke bare er artikkelen preget av dårlig språk og stavefeil, men den har flere metodologiske problemer:
Litteratursøket er ikke tilstrekkelig detaljert for å identifisere relevante publikasjoner. Det er eksempelvis ingen søkeord som beskriver aktuell tilstand utover overvekt (dvs ADHD og ASD). Forfatterne identifiserte også kun 5 studier på ADHD, mens vi kjenner til rundt 50 primærstudier som antakelig kunne vært inkludert, gitt inklusjonskriteriene. Samtidig er søket unødig komplisert og er åpenbart ikke utført av noen som har kompetanse på systematiske litteratursøk.
Kvalitetsvurderingen (risk of bias) som er gjort av hver enkelt inkluderte studie er åpenbart feilaktig og ikke i henhold til kriteriene som skal benyttes. Ingen av de inkluderte studiene har f.eks. "uklar" vurdering av randomiseringsprosessen, noe som for det første er svært uvanlig, og for det andre er dokumenterbart feil etter å ha sjekket kun én de inkluderte studiene.
Meta-analysen presenteres kun på diagnose-/problemområde-nivå, og slås deretter sammen på tvers av diagnosene ADHD, ASD og overvekt, under "overall mental health". Dette er ikke i tråd med vanlig (nyttig) praksis. Videre finner forfatterne 0% heterogenitet i meta-analysen, hvilket er helt urealistisk.
Et annet eksempel er Shou et al (2022), her: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2022.854810/full, en oversikt som omhandler digitale tiltak for ADHD. Her er ikke søkestrategien tilgjengelig (selv om forfatterne skriver at den ligger i supplerende materiale), så den kan vi ikke vurdere. Men artikkelen er full av stavefeil og dårlig språk (ordet "network" brukes tilsynelatende synonymt med "online", noe som er svært misvisende innen psykoterapeutiske tilnærminger), og har f.eks. problemer med både underlige påstander og manglende referering. Eksempelvis står denne setningen uten referanse: "A study has long shown that if children live in a conflict environment or abnormal parenting environment, it may lead to the symptoms of ADHD, and online intervention is more convenient to help children's families correct education and life problems." Ikke bare er dette en henvisning til en konkret studie som burde vært referert, men det er uklart hvorfor det er relevant å peke på behandling av ADHD-symptomer som ikke skyldes ADHD i denne sammenhengen.
Videre, og mest bekymringsfullt, heter det i analysedelen, altså hvor man beskriver hvordan meta-analysen skal utføres at "In the study, we take the scale scores of healthy people without any functional impairment as the benchmark. The greater the difference between the scores in each group and this benchmark, the more serious the functional impairment. We will count this difference as the basis for analyzing various studies". Dette gjør imidlertid ikke forfatterne, snarere plotter de inn effektdata fra ADHD-studiene de har funnet. Det er derfor uklart hvorfor de i det hele tatt nevner "scale scores of healthy people".
Disse to eksemplene er kun overfladiske gjennomganger av nyere arbeider vi har funnet i Frontiers in Psychology. Jeg kan gjerne gi flere eksempler dersom det er ønskelig, men her ville jeg illustrere åpenbare mangler ved deler av det som blir publisert i dette tidsskriftet. For oss som jobber med å vurdere og sammenstille slik forskningslitteratur hver dag, er det åpenbart at det er problemer med redaktørarbeidet og/eller fagfellevurderingen i Frontiers in Psychology. Det er mulig at dette mest av alt er knyttet til systematiske oversikter/meta-analyser, og vi har ikke vurdert kvaliteten på primærstudiene som publiseres her. Imidlertid fremstår en rekke av de systematiske oversiktene mest av alt som overfladiske (noen ganger også helt overflødige) arbeider som har blitt publisert altfor raskt og uten grundig gjennomgang i forkant. Det er svært bekymringsfullt.
Jeg tenker at om RBUP har funnet dette svært bekymringsfullt, så er jo dette også relevant utenfor NSDs liste over publiseringskanaler.
Når det er sagt, så er det vanskelig for meg å se at Frontiers in Psychology har en verre praksis enn andre open access-tidsskrift. På noen områder er de derimot vesentlig mer transparente i både reviewprosess og offentliggjøring av fagfellevurderere i etterkant. Mitt inntrykk er også at vurderingene ikke skiller seg nevneverdig fra andre tidsskrift på nivå 1.
Støtter derfor kommentarene under som anbefaler at tidsskriftet forblir på nivå 1. Men ønsker også en større prinsipiell diskusjon om fremtidens publiseringskanaler for forskning velkommen.
Det er også verdifullt for fagområdene som dekkes av disse tidsskriftene, at tidsskriftene er åpne med hensyn til temaer og temanumre, bruker et vidt spekter av fagfeller, og er relativt raske.
Mvh
Ståle Pallesen (professor, dr. psychol, UiB)
Jeg håper andre i det vitenskapelige sektoren vil støtte denne forespørselen om gjennomsiktighet.
- Jeg har publisert i Frontiers noen ganger. Jeg har ikke merket noen forskjeller eller mangler ved peer-review-prosessen. Som det skjer med andre tidsskrifter, kan redaksjonens beslutning og kvaliteten på anmeldernes vurderinger ofte bli sterkt påvirket av enkeltpersoner. Jeg har for øyeblikket ingen arbeider til vurdering i dette tidsskriftet.
- Jeg har i noen år vært i redaksjonsrådet for en av spesialitetene innen Frontiers i psykologi. Jeg har ikke mottatt noe press fra hovedredaktørene eller fra Frontiers Media om å akseptere eller avvise artikler.
- Hvis en evidensbasert evaluering er utført av komiteen for å flytte Frontiers til Nivå X, med tanke på vitenskapelig uredelighet, mener jeg at dette bør rapporteres til hovedredaktøren for seksjonen hvor jeg fungerer som redaksjonsmedlem.
- Jeg har ingen økonomisk tilknytning, og jeg får ingen personlig økonomisk gevinst fra Frontiers Media for mitt arbeid som redaktør.
Det er svært alvorlig, ja, dramatisk utvikling å gå fra nivå 2 i 2020, til nivå x i 2023. Historikken er et tidsskrift som i flere år ligger på 1, deretter oppnås 2, så er det plutselig 1 og deretter x. Hvordan kan registeret forsvare en utvikling hvor det anses at tidsskriftet ligger i verdenstoppen den ene dagen og er tvilsomt neste dag?
Redaksjonsprosessen i Frontiers psykologi holder helt standard nivå og likeså review-prosessen. Tidskriftet har 3.8 i impact factor. Det er betydelig innenfor psykologi.
Noen argumenterer for at et høyt antall publiserte artikler skulle være et tegn på tvilsomhet. Et høyt antall publiserte artikler har i seg selv ikke noe å si for kvaliteten. Redaktør-teamet i Frontiers psychology er svært stort ettersom det har 35 ulike retninger innenfor psykologi. Tidsskriftet er derfor ikke et typisk tidsskrift med 1 retning basert på en forening som utgir sitt eget særtidsskrift som i for eksempel; «Journal of Emotional abuse». Frontiers in psychology er egentlig 35 tidsskrifter i ett ‘tidsskrift’. Det sier seg selv at antallet publiserte artikler blir høyt om man slår sammen 35 tidsskrift.
De som kjenner til publisering i ulike tidsskrift vet at review-prosessen kan være tvilsom også i svært gode tidsskrift, tvilsom, fordi man kan møte på redaktører og fagfeller som rett og slett ikke liker budskapet.
Min erfaring med register-komiteen sine endringer av nivå, er at tilfeldigheter og sammensetning av komitemedlemmer også påvirker deres avgjørelser. Går ett medlem ut og en annen kommer inn, så kan man regne med nivåendring på ulike tidsskrift som en konsekvens av medlemsutskiftning. Det som var 2 blir 1 og motsatt. I mine øyne blir registerkomiteen den egentlige x-faktor. Det kan blant annet ses i det de skriver i sitt eget kommentarfelt: «På vedtaksmøtet 20.oktober besluttet vi derfor at tidsskriftet settes på nivå X, som gir forskningsmiljøet anledning til å dele sine erfaringer med tidsskriftet her, i kommentarfeltet. Vi gjør en ny vurdering av tidsskriftet på vedtaksmøtet i januar.». Det gjøres altså vurderinger basert på kommentarer i et kommentarfelt. I så måte kan det nevnes at enkelte av de som har meninger i dette spesifikke kommentarfeltet er folk som er langt borte fra fagfeltet psykologi, som for eksempel innenfor «musikkhistorie og musikk i norden». Ingenting galt med det, men psykologi er det jo ikke.
MVH Nicolay
Jeg sjekket dette tidsskriftet nettopp og så at de publiserer fortsatt et uhyre antall artikler. Bare i år fra januar til juni har de publisert over 3200 artikler https://www.frontiersin.org/journals/psychology/articles?publication-date=01%2F01%2F2023-27%2F06%2F2023
Artiklene spenner over et svært stort spekter av temaer og mange synes å komme fra 'robot'-submissions.
Jeg håper dere ser på det og tar en ny vurdering. Jeg er bekymret at artikkelpublikasjoner der ikke holder mål, men kan brukes som legitimering for svak eller til og med villedende forskning, særlig for en offentlighet som ikke er klar over dette forholdet.
Med vennlig hilsen,
Arnulf Mattes
Komiteen for psykologi har vurdert tidsskriftet og mener tidsskriftet bør settes på nivå X. På vedtaksmøtet 20.oktober besluttet vi derfor at tidsskriftet settes på nivå X, som gir forskningsmiljøet anledning til å dele sine erfaringer med tidsskriftet her, i kommentarfeltet. Vi gjør en ny vurdering av tidsskriftet på vedtaksmøtet i januar.
Mvh.
Lena-Cecilie Linge
Takk for innspill.
Vi kan gjøre en ny vurdering av tidsskriftet på vedtaksmøtet i oktober.
Hva gjelder forlaget, Frontiers Media, er det ikke godkjent fordi vi ikke kan se at det publiserer noe annet enn tidsskrifter og serier med ISSN.
Tidsskrifter og serier med egne ISSN skal registreres som individuelle publiseringskanaler, i motsetning til serier/bøker som kun publiseres med ISBN. For serier/bøker som kun publiseres med ISBN, er det nivået til utgiver som er avgjørende for evt. uttelling for publiserte bidrag. Utgiver må derfor være registrert som egen publiseringskanal.
Det er derfor ikke grunn til å ha Frontiers Media som godkjent vitenskapelig publiseringskanal.
For øvrig, kan vi godkjenne tidsskrift og serier selv om deres utgiver har nivå 0 i kanalregisteret. Og vi kan godkjenne forlag, selv om vi ikke godkjenner enkelte tidsskrift og serier utgitt av forlaget. Hva som godkjennes og ikke godkjennes er avhengig av at kriteriene, ut ifra det vi kan se, er oppfylt.
Mvh.
Lena-Cecilie Linge
Her er det noe som må ryddes opp i.
Hvis nivå 2 skal utgi omlag 20% av fagets publikasjoner, så er det et problem at Frontiers In Psychology er på nivå 2. Bare i 2018 har dette tidsskriftet utgitt 2876 artikler (per 20.12). Til sammenligning har et topptidsskrift som Psychological Science ca 10 artikler månedlig. Det er registrert ca 1000 psykologitidsskrifter i listen, så hvis disse i snitt publiserer ca 120 artikler i året vil Frontiers in Psychology alene publisere mer enn 20%. Frontiers har også en uttalt reviewer policy på å publisere alt som ikke er objektivt galt, hvilket må sies å være er et noe lavt kvalitetskrav.
er langt mer generøse i å akseptere artikler enn tradisjonelle tidsskrift. Jeg har en artikkel publisert i Frontiers in Psychology, ikke dårlig men kanskje ikke nivå 2 i vanlig forstand. Minst to reviewere var mot publisering men det finnes ikke direkte anbefaling "avslag". Derimot finnes det en reviewerportal hvor man kan opplaste reviderte manuskripter og svare på reviews; det blir ofte flere runder til denne revideringsprosedyren. Taktikken blir at man reviderer så mye man har lyst til og skriver omfattende svar til kritiske reviews. Senest etter den tredje
runden har revieweren nok og trekker seg slik at en annen reviewer tar plassen. Hvis den er kritisk, bruker man samme taktikken slik at til slutt enten en vennlig reviewer kommer eller editoren sier ja (editoren kan ta rollen som den andre revieweren i Frontiers hvis en trekker seg tilbake, minst var det sånn til 2016).
På denne artikkelen i Frontiers in Psychology var jeg førsteforfatter og ville prøve ut Open Access publisering. Når jeg har sett hvordan det fungerer, ville jeg teste grensen men det var ingen grense og artikkelen ble til slutt publisert etter at to reviewere trakk seg og en annen simpelthen hadde fått nok etter flere runder med omfattende diskusjon og aksepterte artikkelen. For en annen artikkelen var det kollegaer som foreslo Frontiers i Human Neuroscience og vi brukte samme taktikken (det var bare en kritisk reviewer som jeg ikke husker om han eller hun trakk seg eller til slutt innvilget). Men Frontiers i Human Neuroscience er nivå 1 og dette er også riktig.
Det er selvsagt at jeg har ikke bare sluttet med å publisere i Open Access tidsskrifter men også å være reviewer med Frontiers (og andre Open Access journals), med ganske få unntak hvor jeg har vært reviewer på en egentlig god artikkel i et tradisjonelt tidsskrift og så sender forfattere etter avslag samme manuskriptet til Frontiers eller PlosOne. Faktisk synes jeg
etter mine erfaringer at det er feil å sende en egentlig god artikkel til Frontiers. Jeg ikke heller leser Frontiers eller Open Access journaler og de få unntak jeg gjør det bekrefter regelen at artikkelkvaliteten er mye verre enn i tradisjonelle nivå 2-tidskrift.
Jeg har ingenting imot at en forfatter bruker litt taktikk for å få gjennom en artikkel. Dette er normalt og som reviewere som også er forfattere selv gjenkjenner vi det; det som teller til syvende og sist i tradisjonelle tidsskrift er manuskriptets kvalitet. Slik taktikk blir bare et problem når revieweren har ingen mulighet å si nei. Da kan man som forfatter tvinge
gjennom et middelmådig manuskript og som reviewer blir man ikke tatt på alvor.
Dermed synes jeg at Frontiers er i alle fall ikke Nivå 2.
Frontiers in Psychology har så langt i år (1.jan 2018 - 1.nov 2018) publisert 2402 artikler. Til sammenligning har tidsskrift på nivå 2 som "Psychological Bulletin" og "Work and Stress" publisert 41 og 25 artikler i 2018. Et tradisjonelt tidsskrift har gjerne 4-6 numre per år, og publiserer 5-10 artikler per nummer. Dvs. et sted mellom 25 og 60 artikler per år.
I rapporten "Vekt på forskning" heter det at nivå 2 skal være begrenset til publiseringskanaler som oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger, som utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere og som til sammen utgir omlag en femtedel (20 %) av fagets vitenskapelige publikasjoner.
Det er ca. 70 tidsskrifter på nivå 2 innen psykologi. Jeg tipper at de fleste av disse utgir under 60 artikler i året. Det vil si at Frontiers in Psychology utgir mer enn en tredel av alle publikasjoner på nivå 2 innen psykologi. Hvilket grunnlag har man for å påstå at disse artiklene "oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger"?
PS! Her skriver Melissa Terras om hennes erfaringer som fagfelle for et Frontiers-tidsskrift: https://melissaterras.org/2015/07/21/why-i-do-not-trust-frontiers-journals-especially-not-frontdigitalhum/
Mvh Per S. Refseth, seniorbibliotekar ved Handelshøyskolen BI